Noe av det kjedeligste jeg vet er datamaskiner som lever sitt eget liv. I sommer fikk vi ny PC etter at den gamle en dag plutselig sa takk for seg. Jeg gledet meg stort over å få en raskere maskin, og muligheten for å jobbe med bildene uten å måtte ta kaffepause etter hvert klikk…
Lykken var fullkommen inntil jeg våknet opp en morgen og oppdaget at vår nye PC ikke lenger ville være venner med bildeharddisken!!! Vips satt jeg uten mulighet til å se, redigere eller printe et eneste bilde!
Dagene har gått, og fortvilelsen har steget i takt med abstinensen etter å printe bilder. På søndag vendte heldigivis “Reisenisse-pappa” hjem igjen etter 4 uker på reise. Forventningene til at han skulle fikse problemet var store, og skuffelsen over at selv ikke han greide å se løsningen på problemet umiddelbart var umåtelig stor. Heldigivs, etter 4 dager med håret til værs etter intens spekulering, fant han løsningen, en kabel med dårlig kontakt!!!!
OMG -så irriterende..
Som avslutning på historien om datamaskiner som gjør som de vil, så fikk vi oss en liten overraskelse da vi prøvde å starte den gamle maskina i går ettermiddag…den hadde visst bare vært furten noen uker, for i går startet den opp uten et eneste hark eller host.
Ungene kom storøyd inn på “scrapperiet” og oppdaget 4 datamaskiner på rekke og rad. “Reisenisse-pappa” hadde jo også innstallert seg her inne med sine to bærbare PCer, og jeg har innsett at vi ikke trenger noen annen oppvarming her inne enn PCer…lurer på hvor økonomisk det egentlig er?
Ja, ja, jeg har fått scrappet litt da selv om jeg ikke har kunnet printe noen bilder. Vår lille “Steinsamler” Aurora er nå dokumentert, og endelig har jeg fått scrappet et bilde av meg og min kjære barndomsvenninne Bodil. Jammen på tide siden vi har vært venner i snart 30 år. Takk Bodil for at du er min venn 
Layouten “Venner” er scrappet etter en skisse på et fransk forum.
