Det begynner Ã¥ nærme seg slutten pÃ¥ fars store reise til Korea. Vi teller ned mens vi “krysser av” pÃ¥ kalenderen og fortsetter Ã¥ baskes med snøen. Innimellom tenker jeg at det var innmari dumt Ã¥ selge den snøfresen, noe jeg er sikker pÃ¥ at ungene er høyst uenige i. De storkoser seg med Ã¥ sitte i transportøren mens mors sliter med snø og unger pÃ¥ skuffa!
I kveld har jeg faktisk scrappet en side, og er i gang med nummer to. Ble skikkelig inspirert av vintage oppgaven i cupen på Papirgleder.no. Dette er jo en stil jeg til vanlig ikke prøver så mye på, men det løsna og nå er jeg full av ideer igjen. Har til og med leita opp noe gammelt scrappe stæsj nederst i en skuff, og satser på at det får ny renessanse i løpet av søndagen.

Da er oppgave 2 i PapirCup 2009 ute hos Papirgleder.no
Forrige runde var det 54 flotte bidrag. Jeg satser på at enda flere blir med i denne runden.
Les mer om konkurransen på Kreativesider.no

I dag har jeg fridag, jeg fabulerer om Ã¥ ligge pÃ¥ sofaen under et pledd med fyr i ovnen og ei god bok. Realitetene ser vel litt anderledes ut…sukk!!
Her mÃ¥ ryddes, vaskes, støvsuges, vaskes klær, brettes klær, mÃ¥kes snø, tømmes oppvaskmaskin og betales regninger. Men som min gymnaslærer alltid sa da han ga oss lekser: “Arbeidsledighet er roten til alt vondt!”…han har vel rett i det!

Ha en fin fredag!

Noen jenter lar jeg meg aldri slutte å imponere over! Tove, Lene og Gudrun har laget til denne flotte bloggen, og jeg gleder meg til å følge med på hva de vil finne på der inne.
Denne uka har de en “Giveaway” ogsÃ¥.

Når det gjelder min egen scrapping, så er det heller labert for tiden. Drømmer om god tid og hushjelp

Tudelu!

Ah, nå sitter jeg her i sofen med fyr i ovnen, te i koppen og med skikkelig gode røde kinn. Jeg og ungene har tilbragt dagen sammen med en kollega og hennes familie på skitur. Vi har kost oss skikkelig, og jeg var helt imponert over mine to små som ikke klaget eller sutret en eneste gang. Da vi kom ned til bilen etter turen ble det etterspørsel etter når vi skal gjøre dette igjen. Planene er altså klare for neste helg etter det jeg skjønte på de store jentene
Ungene koste seg, og vi foreldre var sÃ¥re forøyd med Ã¥ følge opp gode norske tradisjoner med bÃ¥l, svart grillede pølser og tursjokolade. Det var bare en som ikke virket fornøyd, og det var lille Lumix. Jeg fikk knipset noen bilder før det ble kveld og mørkt. Jeg tror jammen ikke han tÃ¥lte kulden. Neste gang fÃ¥r jeg vel sørge for Ã¥ pakke han godt inn sÃ¥nn at vi rekker Ã¥ dokumentere pølsegrillingen Jeg var forresten veldig overrasket over hvor god plass jeg hadde i sekken nÃ¥r jeg ikke hadde “stor kameraet” med. Ja, noe positivt var det da pÃ¥ kamera fronten

Innimellom all snømåkingen..knis.. får jeg jo tid til litt scrapping.
Det har løsnet litt på scrappefronten, og forrige helg laget jeg denne siden av noen bilder jeg hadde liggende fra i sommer. Jeg må jo si at jeg har beveget meg et lite stykke bort fra det jeg til vanlig pleier, men det kan jo være sunt!
Dette fantastisk blomstrete arket er fra  “Websters page”, og er plukket ut av min moteriktige datter  da vi var innom hobby butikken for noen uker siden. Jeg trodde vel aldri at jeg kom til Ã¥ fÃ¥ til Ã¥ bruke hele arket, men man moralen er vel at man “aldri skal si aldri”

Deilig med helg, og mulighet til å gjøre ting i et litt roligere tempo. Det fortsetter med snø, og i dag har Adrian og jeg kost oss med snømåking. Lumixen måtte etterhvert fram fra veska, og her er det dokumentert at lille Adrian ikke går av veien for å hjelpe sin mor.
I løpet av “økta” tittet sola fram, og det var deilig Ã¥ kjenne pÃ¥ følelsen av at vi er pÃ¥ vei mot lysere tider!

Det har snødd intenst i flere dager nå, og med Lumixen i veska var det ingen grunn til å ikke dokumentere snøfallet i går. Jeg tror det snødde minst 20 cm mens jeg var på jobb. Fortsetter dette tror jeg at jeg må legge spade i bilen, aldri godt å vite når man blir sittende fast. Bekymringen for snøfallet vokste og vokste i løpet av gårdagen, jeg hadde ikke orket å måke på søndag kveld, og i oppkjørsla mi befant det seg mellom 40 -45 cm snø. Åååå, som jeg grua for den måke jobben!
Men engler fins, i allefall gode naboer. Noen hadde forbarmet seg over all snøen, og da jeg kom hjem var det bare å kjøre rett inn i garasjen. Jeg har jo undret litt på hvem det var som hadde vært så innmari grei, og i dag fikk jeg svaret: Tusen takk Rune!
I natt snødde det ogsÃ¥, og jeg rakk jo selvfølgelig ikke Ã¥ mÃ¥ke snø før jeg dro pÃ¥ jobb, det var bare Ã¥ ta sats Ã¥ rygge og hÃ¥pe at jeg ikke satt meg fast. Jada, pappa jeg vet at jeg ikke skal kjøre over snøen, men tiden rekker liksom ikke til…
Like mirakuløst som i gÃ¥r kom jeg hjem til strøken innkjøring, denne gangen var det en annen nabo, hvem det vet jeg ikke, men jeg skal fortsette detektiv arbeidet til jeg finner engelen…
Takk for gode naboer som har gjort hverdagen litt enklere denne uka

I helga har jeg hatt litt tid for meg selv, det er deilig samtidig som jeg kjenner på følelsen av at det nesten kan bli litt for stille uten mann og barn.

fjleigrø

PÃ¥ fredag var jeg pÃ¥ mitt livs første “blÃ¥tur”. Det var kjempe hyggelig, og jeg utropte meg selv som turens fotograf, og lille “Lumix” mÃ¥tte gjøre jobben. Resultatet ble ikke helt som jeg hadde ønsket meg, og i løpet av kvelden steg savnet etter det digitale speilreflekskameraet. Det er mulig jeg kunne stilt inn noe mer manuelt pÃ¥ “Lumixen”, men jeg hadde ikke satt meg inn i det pÃ¥ forhÃ¥nd, og tok meg ikke tida til Ã¥ eksperimentere sÃ¥ mye. Fikk et par bilder som viser hvor koselig jeg hadde det pÃ¥ tur.

På lørdag ble det scrappetid, og sløving foran TVen. I dag formiddag kom ungene hjem igjen, og det var så deilig å få noen supergode barneklemmer igjen.

..har hatt en hyggelig scrappekveld sammen med Siv Anne. Her er resultatet fra kvelden

I dag da jeg hentet minstemann i barnehagen lå det en stor hvit konvolutt i hylla hans..sukk tenkte jeg..en spørreundersøkelse!!! Jeg må bare innrømme det, men jeg liker verken spørreundersøkelser eller evalueringsskjema. Jeg liker å ha alle muligheter åpne, og vegrer meg for å ta valg. Jeg kunne for eksempel ALDRI funnet på å løse kryssord med kulepenn.
I forhold til dette skjema hadde jeg heldigvis bare to valg. Jeg kunne velge å putte det i søpla og slippe det ubehagelige styret med kryssing og nysgjerrige spørsmål, eller jeg kunne gjøre min borgerplikt og sette av 45 minutter til en god sak. Jeg valgte selvfølgelig det siste, og nå sitter jeg her med 1000 tanker i hodet.
Prosjektet ser pÃ¥ omsorgsgivning og barns utvikling. MÃ¥let med prosjektet er Ã¥ evaluere hva som bidrar til et bedre familieliv for foreldre og barn. SpørsmÃ¥lene i heftet gÃ¥r ut pÃ¥ Ã¥ svare pÃ¥ hvilke aktiviteter du gjør sammen med barnet ditt, hvor mye TV og data titting barnet gjør pÃ¥ en gjennomsnittsdag, hvordan reagerer du pÃ¥ barnets ulike mÃ¥ter Ã¥ oppføre seg pÃ¥, hvilken holdning har du som omsorgsgiver i ulike situasjoner, hvor ofte roser du barnet ditt, hvordan oppfører du deg overfor barnet ditt, hvilke støttepersoner har du rundt seg etc…
Dette skjema med alle disse spørsmÃ¥lene fikk meg til Ã¥ reflektere over “hvem er jeg som mor?”, “hvordan oppfatter ungene meg?” Mange tanker og noen svar har jeg allerede fÃ¥tt fra de søte smÃ¥. Et spennende scrappeprosjekt som kan gi ny innsikt og lærerik dokumentasjon til mine høyt elskede barn nÃ¥r de en gang blir voksne og fÃ¥r egne barn.

NÃ¥r det gjelder “Lumixen” har den faktisk vært i bruk i dag